Bjørg viet yrkeslivet til demensomsorg: - Alle må få være med på livet

Bjørg Jorunn Schei har vært en viktig stemme for demensomsorgen i Norge. Hun har reist landet rundt, holdt utallige foredrag, forsket og skrevet. Alt for å gi mennesker med demens en bedre hverdag. Hun har sett hva som fungerer – og hva som absolutt ikke gjør det.

Lidenskap og kompetanse

Men livet har sine vendinger. Etter en bilulykke som endret hverdagen hennes, vet Bjørg selv hvor viktig det er å ha noen som kan hjelpe til med de små, men avgjørende tingene – som å komme seg ut av leiligheten, gjøre ærender og få en frisk bris i ansiktet.

Vi i SeniorSupport er stolte av å kunne bistå Bjørg i hverdagen. I dette intervjuet deler hun av sine erfaringer, tanker om eldreomsorg og viktigheten av å få delta i livet, uansett hvor i livet man er.

– Jeg elsket å være lærer!

Slik starter Bjørg intervjuet, med et smil og en glød i øynene som avslører at dette ikke er en tom frase. Hun har undervist, forsket, og reist land og strand rundt for å snakke om demens, et tema som den gang ble feid under teppet.

Bjørg Jorunn Schei (82 år)

Sykepleier og sosiolog med spesialisering i demens

Når Bjørg snakker om demens, er det med en blanding av faglig tyngde og personlig lidenskap. Hun har kjempet for at mennesker med demens skal bli behandlet som det de er: mennesker.

– Da jeg var liten, snakket ingen om demens. Man sa bare at noen var «glemske» eller «husket ikke», forteller hun.

Men det var ikke glemsel Bjørg så. Det var mennesker som fortsatt var der, som trengte å bli møtt på riktig måte.

Et nærmere blikk på Bjørgs arbeid

Bjørgs reise startet som sykepleier. Men nysgjerrigheten drev henne videre, og hun tok en mastergrad i sosiologi med spesialisering i demens. Oppgaven hennes var på 300 sider og er et dypt dykk inn i hvordan samfunnet ser på og behandler demente.

Gjennom sin forskning på geriatrisk avdeling på et sykehus så hun at demente ofte ble behandlet som passive mottakere av hjelp, selv når de kunne klare mer enn hva de fikk muligheten til. Noe så enkelt som å la dem spise selv eller la dem delta i aktiviteter kunne gjøre en enorm forskjell.

En av oppdagelsene hun gjorde i sitt forskningsarbeid var at musikk kan ha en positiv effekt for mennesker med en demensdiagnose. En dag tok noen med seg en gitar inn på avdelingen, noe som førte til at en av pasientene begynte plutselig å synge. Musikken sitter i hukommelsen, selv når mye annet forsvinner.

– Du ser at noe blir vekket i dem. Se på Demenskoret! sier hun begeistret. - Med rett stimuli kan de nå langt.

Hun forteller også om en bilmekaniker med demens som fikk besøke et verksted, og hun husker godt hvordan han lyste opp og satte i gang med å skru. Interessen hadde ikke gått noe sted, selv om sykdommen hadde forandret hverdagen hans.

Bjørg legger ikke skjul på at hun i sin karriere har vært vitne til uverdige forhold som har gitt henne bakoversveis. – Jeg så at vi kunne møte dem på en bedre måte. De hadde de samme behovene som oss: å bli sett, å få være med, å være ute blant folk. De kan gjøre mye mer enn vi tror.

Turné landet rundt med et viktig budskap

Bjørgs funn vekket oppmerksomhet, og snart ble hun kontaktet av kommuner over hele landet.

– Jeg har holdt foredrag i alle byer i Norge. Unntatt Egersund, da. Der kjørte jeg bare gjennom, ler hun.

Det kommer tydelig frem at foredragene hennes har gitt folk en skikkelig “aha”-opplevelse.

– Jeg har fått så mange hyggelige tilbakemeldinger. Responsen har vært enorm

Videre erkjenner hun at temaet demens er tungt. – Men jeg tror noe av det jeg lyktes med var å snu det tunge til noe positivt. Mange tror at mennesker med demens ikke kan gjøre noe, men det er feil! De kan gjøre mye, og de har fortsatt interesser. Det handler om hvordan vi møter dem.

Tålmodighet, tilgivelse og troen på livet

Bjørg vokste opp i Førde, og som vestlending er hun vant med sterke vindkast. Hun minnes hvordan hun i barndommen skiftet til vårklær allerede fra mars måned, og løp ute med blå legger. Bjørgs robusthet og styrke har uten tvil kommet mange mennesker til gode gjennom arbeidet hennes. Men som 50-åring ble Bjørg utsatt for en alvorlig bilulykke, hvilket gjorde at hun brått måtte bruke sin styrke på å kjempe for seg selv. Hun forteller at hun har utviklet en leveregel, som har hatt stor betydning for henne: man må ha tålmodighet, tilgi og ha troen på livet.

– Tålmodighet har jeg måttet lære meg. Jeg var ikke særlig tålmodig før, sier hun med et smil.

Tilgivelse handler for henne om å ikke bære nag. – Du må tilgi for din egen del, så du kan gå videre.

Og hva betyr det å ha troen på livet for deg?

– Det betyr at man er med. Jeg sitter i rullestol, og har fysiske begrensninger, men jeg reiser ut til Henie Onstad på museum. Jeg har reist mye etter jeg fylte 50 også, blant annet til Istanbul, hvor jeg hadde med meg en hjelper. Og turer til Spania. Man må ikke slutte å leve bare fordi ting blir litt vanskeligere.

Å være med på livet

Bjørg er en som planlegger, en som vet hva hun vil. Ærendene og handlelistene har hun i hodet, planlagt til minste detalj. Men dørterskelen blir ofte for høy for henne alene. Bjørg forteller at den offentlige hjelpen ikke dekker hennes behov for å komme seg ut.

– Jeg kommer meg ikke ut selv. Men jeg har faktisk hørt at frisk luft er godt for eldre også, sier hun med et glimt i øyet.

Bjørg tar kontakt med SeniorSupport når hun ønsker hjelp til å komme seg ut på turer og ærender.

– Det betyr mye. Det er viktig å være med på livet. Det gjelder for oss alle.