Dette gir Tor (75) livsglede!

Tor (75) sliter med hverdagslige gjøremål. ‍Den en gang så spreke fotballspilleren har flere kroniske sykdommer som gjør ham ute av stand til å gjøre alt han ønsker i hverdagen. Han mottar hjemmesykepleie fra kommunen, men har ikke familie til å bidra utover det. "Uten familie er det fint med andre som kan hjelpe."

Vi møter Tor hjemme i boligen hans på Skedsmokorset, sammen med besøksvenn Astrid fra SeniorSupport. Hun har bakt boller for anledningen, i retur for en Chicago-plate hun fikk av Tor sist besøk.

Tor Delerud er en ekte Oslo-gutt, oppvokst på Torshov og Grunerløkka, men bodd mesteparten av livet på Bøler. Da han ble 60 år, flyttet han til Sverige, nærmere bestemt Strømstad og Charlottenberg. Dette gjorde han på grunn av lange boligkøer i Oslo. Han bestemte seg for å bli boende til han fikk tilbud om boligplass i Norge. Det tok ti år, og han bor nå på Skedsmokorset men ønsker seg plass i omsorgsbolig.

- Jeg har søkt om å få omsorgsbolig i Lillestrøm. Jeg søkte også ifjor, men fikk avslag. Nå har hjemmesykepleierne søkt for meg, og jeg fikk i svar om at jeg måtte vente i åtte uker. Om jeg får godkjennelse, kommer jeg til å flytte til Måsan i Lillestrøm. Jeg ønsker å bo der fordi det er lettere å komme seg til Strømmen Storsenter. Foreløpig kjører jeg bil, så det går greit, men jeg vet ikke hvor lenge jeg kan fortsette med det, forteller Tor.

“Det får meg til å tenke på hvor syk er det man egentlig være for å komme inn et sted?”

Hvordan har prosessen rundt å søke omsorgsbolig vært for deg?

- Den kommunale mølla er en tungvint prosess man må gjennom. Må jeg vente til jeg er dødssyk for å komme inn, for så å bo der i noen måneder før jeg dør, eller kan jeg komme inn når jeg er i nogenlunde form, undrer Delerud.

Trenger selskap i hverdagen

Tor var gift og hadde ingen barn. Da kona døde, har han ingen familie som kunne komme innom og besøke.

“Det er ingen som ringer på døren her. Jeg bruker å tulle om at det bare er Jehovas ringer på," spøker han.

- En dag kom jeg over SeniorSupport på Facebook og bestemte meg for å ta kontakt. Jeg hadde behov for hjelp med småting i leiligheten, og noen å gå på kafé med innimellom. Rett og slett litt selskap i hverdagen. Jeg pleier vanligvis å kjøre til Strømmen Storsenter, men vanligvis blir jeg sittende alene og prate med meg selv. Da er det fint å ha noen som tilbyr slike tjenester også - for det er ikke det hjemmesykepleiere gjør.

- Hva gjør man om man ikke har familie da?

75-åringen forteller at han også har vedtak om hjemmehjelp, men deres arbeidsoppgaver er i hovedsak å vaske og skifte sengetøy.

- Jeg har sagt til kommunen at jeg trenger hjelp til andre ting enn det, men de har problemer med å skaffe folk. Da får jeg i svar at “nei, det får familien hjelpe til med.”. Da spør jeg dem: “Hva om man ikke har familie da?”. Kommunen har ikke apparat for slike tjenester, og de ber meg om å kontakte Røde Kors. Det har jeg også prøvd, men det fungerte ikke like bra da jeg også hadde behov for praktisk hjelp utover en ren besøksvennstjeneste.

“Kommunen sier: nei, det får familien hjelpe til med. Hva gjør man hvis man ikke har familie?”

- De fleste på borettslagene har slektninger og barnebarn som kan hjelpe dem og besøke dem. De har alltid noen hjemme hos seg. Da mine beste kamerater døde, ble jeg mer ensom. Jeg vet jo at jeg ikke er den eneste i samme situasjon, men det betyr ikke at man skal nøye seg med det, erkjenner han.

Hva tror du er viktig for å gjøre hverdagen bedre for mennesker i samme situasjon som deg?

- Det er viktig å få besøk slik at man kan være mer sosial. I tillegg er det veldig viktig at man kommer seg ut dersom man har helse til det. Det er ikke alle som kan kjøre bil som meg, og da kan det være fint om noen kan hjelpe med det.

Dette gir Tor livsglede

Tidligere i livet har Tor hatt stor idrettsglede, og særlig har han hatt et stort engasjement for Bøler Idrettsforening som fotballspiller og -trener i en mannsalder. Tidene forandrer seg og den en gang så spreke mannen sliter nå med fysiske plager som er hemmende i hverdagen samt med ensomhet.

- Om jeg skal sammenligne meg med andre, er det sikkert mange som er mer ensomme enn meg, men jeg kan bare sammenligne med meg selv og hvordan jeg var før. Det er kanskje feil å sammenligne seg med seg selv når man var yngre og aktiv, fordi man er jo 75 år og man orker mindre, forteller han.

Hva er det som gir deg livsglede?

- Jeg liker å treffe folk så ofte som mulig. Jeg deltar på møter på pensjonistklubben eller drar på musikkarrangementer. Som person har jeg har alltid vært en organisert og sosial person som drev mye med sport.

- Plutselig blir man gammel og man klarer ikke å hente ting fra hylla som jeg har lyst til å rydde bort. Derfor er det så fint at tjenester som SeniorSupport eksisterer, sånn at hverdagen blir litt enklere og at man fyller et tomrom jeg tidligere har hatt.